Beathe Slettvold Tellefsen tilbakela hele 157 km under Lemkowyna Ultra Trail i Polen. Dette hennes løpsrapport fra opplevelsen.
Får si som Fleksnes: Dett var dett!
Etter to netter, 29 timer og 48 minutter i de polske skoger, langs grensa mot Slovakia, krysset jeg målstreken. 150 km og 6000 hm tilbakelagt.
Dette var sinnsykt!
Første natta var vakker, men en kamp. Jeg er veldig glad i polsk mat, men her kjentes det ut som jeg hadde forsynt meg grovt av en Bigosgryte litt langt over best før dato.
Og når hodet lager rare tanker når det er mørkt, ble det kjapt klart at dette ble tøft.
Det var stjerneklart og måneskinn. Kulda kom krypende. Ingen dekning. Det gikk konstant rett opp, og rett ned, akkurat som humøret. Jeg bannet på trøndersk og han polakken bannet sikkert på polsk, og sånn gikk det gjennom natta.
Øyeblikket jeg kom ut av skogen og morgensola malte himmelen rød glemmer jeg aldri, det var magisk.
Jeg fortsatte. Ut fra sjekkpunkt 4 kom regnet. Et helsikkes til regn, det blåste opp og alt ble søkk- bløtt. Heldigvis er kroppen vanntett og pakket inn i fantastisk klær. Her var det bare å holde det i gang, så man ikke frøys i hjel. Det ville i så fall vært en trist DNF.
Så kom tåka og stengte ute verden, merkingen forsvant, og gps’n måtte frem. Klaustrofobisk og jævlig. Men alltid frem som min kjære sier, snakket forøvrig endel med ham etterhvert. Reinhekla kjærleik, iblanda trusler og falsk motivasjon funker bra når man selv ikke fungerer.
Terrenget siste del skulle være snillere. Det stemte til en viss grad. Men først nå forstod jeg betydningen av «Join the mudness». Som en liten bulldoser var det bare å legge inn krabbegiret, bruke stavene til å hjelpe meg opp og styre meg ned. Drittgjørme🖕
20km før mål, med hetta tredd langt nedover ørene, mens jeg prøver å holde meg på beina, stirrer jeg plutselig inn i to iskalde psykopatøyne.
Midt på stien, 10 meter foran meg, står det faen meg en ulv! Jøss.
Den forsvant heldigvis like fort som den kom. Men etter to døgn i gjørma, likegyldig til alt som ikke het mat og klar for varmt bad, tok det ca 10 kilometer før jeg innså at det hadde stått en vill vandrende drapsmaskin rett forran meg.
Da ble det plutselig urolig mage, skjelvestemme og risting i knærne. Men slo meg raskt til ro med at jeg var nok like appetittlig som en halvspist Snickers i gjørma under gode gamle Frostafestivalen. Ulven gikk nok for noe bedre (har noen forresten hørt fra startnummer 6278, han kom rett bak meg?).
Så er det som med alle ultraløp, man hater, sliter, puster og peser, for så plutselig å være i mål. Selv om jeg aldri skal tilbake til dette gjørmehelvetet, var det et knallgodt arrangement og noe jeg absolutt vil anbefale for alle som vil teste seg. Jeg skal bare ikke gjøre det en gang til.
Fikk reise med en fantastisk gjeng. Ole Jørgen, Thomas er ute og løper igjen , Gro og Aleksandra Narkowicz er fantastiske mennesker og helt sinnsykt motiverende medløpere. Spesielt var det morsomt å dele rom med Instastoryenes dronning Gro Siljan Hjukse du er like morsom og god som det virker på insta. Holder det ekte.
Og så var det selve kronjuvelene Sebastian Mamaj og Lukasz , verdens beste support som ikke er support. Tusen takk for turen, dere er magiske. Men som det gamle polske ordtaket sier (ifølge Google translate): Kiedy Sebastian mówi, ze to latwe i plaskie, musisz byc trochę sceptyczny.
Takk for turen Polen, dette var særs bra.
Om løpet
Lemkowyna Utlra Trail arrangeres i Polen, sør for Kraków, mot grensen til Slovakia.
Løpet arrangeres i flere lengder, fra 30 km og opp til 157 km. Sistnevnte oppgis å være på hele 5860 hm og har en maks sluttid på 35 timer.
Frister det å prøve? Les mer på løpets hjemmeside: ultralemkowyna.pl/en
0 kommentarer